Etter avsluttet kurs skal deltakerne forstå muligheter og begrensninger ved bruk av Geografiske informasjonssystemer (GIS) som verktøy for vitenskapelige undersøkelser innen eksempelvis jordbruk, skogbruk, arealplanlegging og miljøspørsmål. Analysemetoder i kommersielt tilgjengelige GIS-programmer bygger ofte på skjulte antagelser som er av betydning for tolkningen av resultatene. Deltakerne vil gjennom kurset få økt kunnskap om modeller og metoder som brukes i analyse av geografiske data og om de forutsetninger som legges til grunn. De vil dermed styrke sitt grunnlag for å planlegge vitenskapelige undersøkelser, velge mellom ulike metoder og vurdere analyseresultater med hensyn til troverdighet og usikkerhet.
Deltakerne må ha grunnleggende kunnskaper om bruk av datamaskin og en viss forståelse av programmering. Kunnskap om bestemte programmeringsspråk er ikke nødvendig. Videre må deltakerne ha grunnleggende kunnskaper i statistikk (sannsynlighetsregning, tilfeldige variable, forventning, varians, korrelasjoner, estimering, konfidensintervaller og hypotesetesting). Endelig må deltakerne ha elementære kunnskaper i GIS. Deltakere som ikke allerede har dette må lese en innføringsbok om GIS før kursstart.
Bruken av datamaskinbaserte geografiske informasjonssystemer (GIS) har økt kraftig i løpet av de seneste årene, og systemene anvendes på stadig nye områder. Ny teknologi som satelittkartlegging, GPS-assisterte målinger og seismiske undersøkelser gjør det mulig å samle inn store mengder data. Det ligger imidlertid betydelige utfordringer i å organisere, lagre og viderebehandle alle disse dataene på en måte som gir tilstrekkelig gode resultater med et akseptabelt forbruk av datamaskinressurser. Tilgjengelige modeller og metoder nærmer seg dette spørsmålet på ulike måter, og med utgangspunkt i ulike antagelser. I de siste årene har også interessen for GIS som i tillegg til den romlige dimensjonen også kan håndtere tidsdimensjonen vært stigende.
Kurset starter med en innføring i de prinsipper som ligger til grunn for moderne GIS. Vi ser nærmere på modeller som brukes for å organisere geografisk informasjon, og hvilke krav disse modellene setter til databasehåndteringssystemene. Prinsipper for hvordan tidsdimensjonen kan bygges inn vil bli grundig behandlet av forskere med kontakt til CHOROCHRONOS-nettverket.
Geografiske fenomener er ofte kontinuerlige av natur og må diskretiseres i en datamaskin. Dette kan gjøres med ulike metoder og med varierende grad av nøyaktighet. Dessuten bør flest mulig av de regler som gjelder i virkeligheten fanges opp i informasjonssystemet. De ulike metodene og deres fordeler og ulemper vil bli gjennomgått.
Kurset fortsetter med en diskusjon rundt datafangst - hva som bør måles og hvordan man måler.
Den innledende delen av kurset avsluttes med en oversikt over hvordan man kan modellere analyse av romlige data ved hjelp av spatial algebra.
I fortsettelsen av kurset går vi grundigere inn på følgende emner:
I de tre dagene i begynnelsen av den andre uken er kursdeltakerne invitert til å delta på ScanGis' 2001 - en nordisk biårlig forskningskonferanse innenfor fagområdet "Geographical Information Science". Parallelt med konferansen skal deltakerne arbeide med sitt eget to-dages analyseprosjekt. Kurset avsluttes med en gjennomgang av disse prosjektene og en kursevaluering.
Gjennom hele kurset skal deltakerne løse mindre øvingsoppgaver på datamaskin. Avslutningsvis skal deltakerne bruke noe av det de har lært på et selvvalgt analyseprosjekt.
Author: phd@dina.kvl.dk. Updated: 10 November 2000